Anja Celine

The film is done

2011-10-28T00:01:00.000-07:00

From my film

2011-10-14T21:46:00.001-07:00

Interesting!

2011-10-12T16:48:00.000-07:00

Stare at the 3 dots for 10 sec, then look up at the roof.. What do you see?

From storyboard to film

2011-10-06T05:10:00.001-07:00

My experimental film is done!

2011-10-04T04:57:00.001-07:00

Everyone in Melbourne, COME!

2011-09-28T06:24:00.000-07:00

http://www.scanart-australia.com/exhibitors/

Experimental film

2011-09-28T06:00:00.001-07:00

Working on my latest project. It´s fun to make film all alone!

It's a wrap

2011-09-05T20:56:00.000-07:00

Etter tre lange dager med morro, er vi ferdige med inspillingen av 'Crimson Drive'. Nå klippes filmen og vi skal vise førsteutkast på fredag!

Lapp jeg tok bilde av i Kenya

2011-08-16T22:48:00.000-07:00

Film film film

2011-08-11T04:48:00.000-07:00

Mye som skjer om dagen, lite tid til blogging! For øyebikket driver jeg på med 3 filmer, to av dem skal jeg bruke et av verdens beste kameraer, Red EPIC. Det samme kameraet brukes også av Peter Jackson, som skyter 'the hobbit' i disse dager. Har akkurat vært innspillingsleder på en film ved navn 'Play Crack the Sky' som også brukte Red EPIC, og det er helt ubeskrivelig hvor bra kamera det er. Her er noen bilder fra produksjonen:

Nå er jeg midt i førproduksjonen av en kortfilm som heter 'Crimson Drive'. Jeg er filmfotograf på denne filmen, så det er mye forbredelser før jeg skal bruke dette nye fantastiske kameraet. Driver å leser manualen for tredje gang, har vært på 3 workshops og i morgen skyter vi en test-scene fra filmen. Her er noen bilder av førproduksjonen, hvor vi har da må lage en plan over lys og hvordan alt skal se ut i test-scenen:

Plan for test-scenen:

Er også i manusfasen på en annen kortfilm som går under sjangeren 'Thriller'. Den har enda ikke fått navn, men jeg skal også være filmfotograf på denne, så har mye å se frem til om dagen.

Har også noen flere baller i luften, driver å planlegger en eksperimentell film, som jeg filmet noen scener til i dag. Her er noen smakebiter fra dagens innspilling:

Jobber også med en showreel med stillbildene mine.

Til Norge

2011-07-27T04:29:00.001-07:00

Vi lover å glemme ditt ansikt og navn
Vi lover å erstatte med samhold og savn
De skal bare minnes de liv du har krevd
Alt de har gitt, så lenge de har levd
La oss stå sammen og fortsette broen
Vi skal bare bli sterkere
Aldri miste troen.

Speechless....

2011-07-24T06:24:00.000-07:00

Lagde en video til Norge og de pårørende...

2011-07-24T03:58:00.001-07:00

This is what happened after I got face raped several times, and I wanted revenge

2011-07-17T19:03:00.000-07:00

Ting som ser ut som andre ting

2011-07-16T20:24:00.000-07:00

Har blitt hektet på å kjøpe ting som ser ut som andre ting! Her er noen av mine siste innkjøp!

Kaffekopp (coffee cup)

Ligther

Notatblokk (Note book)

Mobildeksel (Cellphone case)

Speil (Mirror)

Animals

2011-07-13T06:58:00.000-07:00

Long time, no see

2011-06-29T16:25:00.000-07:00

Etter at min mac døde, og jeg har hatt ferie har det blitt veldig lite blogging! Men nå skal jeg prøve å komme i gang som før!

Her er et bilde jeg tok fra Fiji. Øya på bildet er den øya de spilte inn filmen Cast Away med Tom Hanks.

Ta backup!

2011-05-09T19:47:00.000-07:00

Min Mac ble rammet av noe som blir kalt "Black Screen of Death". En feil som oppsto på modeller som var laget mellom 2007-2008. Macen lever, men skjermen er svart. Jeg har ikke tatt backup på en stund, så nå har jeg mistet alt jeg hadde av bilder, filmer, skoleoppgaver osv.

Så viktig alle sammen, ta backup så ofte dere kan, for plutselig skjer det noe galt! Alt jeg gjorde var å klappe den sammen, og når jeg åpnet den var den

THIS IS WHAT YOU CAN DO IF YOUR MAC GOT "BLACK SCREEN OF DEATH":

1. Hook up your Mac to another one with a FireWire cable.

2. Hold the T key on your mac's internal keyboard and press the power button. When your MBP's disk will shows up as an external firewire disk on your HelperMac, release the T button.

3. Open finder and go to the /private/var/vm folder on your MacBook's hard drive. You may need to use Command-Shift-G in Finder, because this folder is hidden by default. Once in /private/var/vm remove the sleepfile you find there.

4.Next, go to /System/Library on you MBP's disk and remove Extensions.mkext.

5. Now, eject your MBP drive and shutdown your MBP by hitting its power button.

Det måtte jo testes?

2011-05-05T07:06:00.000-07:00

Dette er faktisk en is med bønner i! Ja, du leste riktig! Søt is med vanlige brune bønner i! Må innrømme at den ikke smakte så godt!

Det kuleste jeg har gjort noen gang

2011-05-02T23:52:00.000-07:00

Min drøm har alltid vært å hoppe i fallskjerm! Har gjort veldig mye i livet, men dette er virkelig den sykeste og tøffeste opplevelsen jeg har hatt noen gang! Å stå på kanten av flyet og se ned i skyene var som om en drøm. Man vet jo ikke om man overlever, så det var mye som gikk igjennom hodet mitt akkuratt da. Rakk ikke blir nervøs for det skjedde så fort!

Hoppet fra ca 4600 meter over bakken og var i fritt fall i et minutt! Jeg slet veldig med å puste og fikk dotter i ørene, ellers var det helt fantastisk og suse nedover i over 240 km/t. Når fallskjermen ble dratt opp og jeg hang bare i noen seler høyt over bakken var utrolig spennende og uvirkelig. Plutselig sa han jeg hoppet med at han skulle løsne litt på selene, og det var først da jeg ble litt redd. Heldigvis var det bare en sele over magen som ikke hadde noe med selve fallskjermen og festet å gjøre.

Det var en helt utrolig utsikt der oppe og jeg fikk vite masse om Australia og hvor forskjellige ting lå. Klarte så vidt å se den store byen med skyskraperene i horisonten. Følte jeg var på skikkelig sightseeing!

Dette har vært en fantastisk opplevelse jeg aldri vil glemme, og vil gjerne gjøre det igjen!

Amazing Sydney

2011-05-02T23:42:00.001-07:00

Blinkskudd!

2011-04-04T21:33:00.000-07:00

Prøv?

2011-04-04T21:11:00.000-07:00

På skolen hadde vi en utrolig spennende oppgave, som gjorde at jeg lærte å kjenne meg selv bedre. Med tanke på mitt eget liv og mine opplevelser skulle vi skrive en liste over 12 personer som har gjort intrykk på meg, 6 av dem skulle være karakterer fra filmer,bøker osv og 6 av dem skulle være virkelige mennesker.
Slik endte jeg opp:

Six characters from literature or fiction:
1. Precious, from the film; Precious
- She has an inner struggle with acceptance her self.
2. Chris Gardener, from the film; Pursuit of happyness
- Because he is a great father to his son.
3. Damian, from the film; Millions
- He wants to help poor people.
4. Mariam, from the book; A thousand splendid suns.
- She has been misused, and manages to live with her broken feelings.
5. Paul Rusesabagina, from the film; Hotel Rwanda
- He puts the needs of others, before him self.
6. Tatiana Rusesabagina, from the film; Hotel Rwanda
- She is such a strong woman, despite the conditions.

Six public figures like actors, politicians, sports figures, etc.
1. Rosa Parks
- I admire her courrage
2. Michael Jackson
- For trying to make the world a better place.
3. Oprah Winfrey
- Helps the world in different ways.
4. Lisa Ling
- sacrifices her life, to discover the truth.
5. Cecilia Brækkhus
- Followed her dream, and reached her goal in life.
6. Martin Luther King Jr.
- Because of his effort within civil rights.

Hør her dere!!

2011-03-12T18:40:00.000-08:00

Etter å ikke å ha vært "nett-løs" i flere dager, er det endelig tilbake! Siden sist har jeg blitt helt hektet på en utrolig fin sang som jeg hørte i sentrum! Bare hør det herlige refrenget!!

♡

2011-03-03T00:56:00.001-08:00

Artige og selvopplevde fakta om Australia

2011-02-28T23:20:00.001-08:00

1. Når man søker visum, må alle navn stemme med passet. Ellers få du faktisk ikke flybillett til Australia. Alltid ha god tid før flyet går slik at du kan grine, krangle og sutre deg til et nytt viusm.

2. Flyturen er evig lang. Da er det godt at man kan spille tetris og andre morsomme spill med de andre passasjerene via en skjerm som er på setet foran.

3. Husk å alltid ha med deg tykk jakke/bukse, regntøy/paraply, solbriller vindjakke, solkrem og bikini hvis du skal ut å titte.

4. Er du redd for at du kommer til å savne den norske maten? Frykt ikke! Jarlsberg og andre Norske kjenninger finnes i butikken!

5. Hvis du kjeder deg en dag, er det bare å stikke hodet over gjerdet til naboen. Hvis det er litt utpå kvelden kan det hende de ikke husker at du var på besøk.

6. Man kan snakke om utrolig pinlige ting offentlig her. Men vær forsiktig, det kan luske en nordmann i buskene.

7. Savner du å høre en god latter? Da er det faktisk bare å åpne vinduet, for det finnes en fugl her som høres ut som han ler.

8. Hjemmelengsel? Da kan man sitte på facebook å se at ingenting skjer, siden alle sover.

9. Tidsforskjellen er derimot ikke så dum. Man kan prate med alle som kommer hjem fra byen, og DET er morsomt! Mye som man ikke hører til vanlig og kan fylle sitatboka med.

10. Det finnes enormt mange trikker, tog og busser her! Derfor er det utrolig lett å sette seg på feil. Det har vel skjedd to ganger på få dager.

11. De som støtter kollektivtrafikk havner så å si i himmelen her nede. Hvis du skal en plass må du bytte minst 4 ganger, fra tog ,til trikk ,til buss, til trikk igjen.

12. Hvis du skal en plass må du planlegge på forhånd hvordan man skal komme seg hjem igjen.

13. Redd for slanger? Etter å ha spurt minst 10 av de innfødte om de finnes her, har jeg endelig slått meg til ro med at de lever kun i bushen.

14. Ønsker du å lære et annet språk enn engelsk? Ikke fortvil, det viser seg at det er flere immigranter her enn innfødte.

15. Hvis du ønsker å se enn kenguru, må man faktisk på zoo. Men de lever også i bushen, litt som om vi har elg i skogen.

se og le

2011-02-26T21:05:00.000-08:00

De første inntrykkene av Australia

2011-02-24T19:07:00.000-08:00

Sitter i hagen å soler meg i dette øyeblikk og nyter de siste timene med sol før den forsvinner i horisonten. Tror ikke at det helt har gått opp for meg at jeg faktisk er på helt andre siden av jordkloden å skriver dette mens dere der hjemme i Norge ligger å sover! Rart det der med tidsforskjell!

Da vi annkom var det kveld her og tidlig på morgenen i Norge! Siden flyreisen tok 21 timer var vi såppas slitne at vi sovnet ganske så fort alikevel. Våknet ca kl 06.00 på morgenen dagen etter og fikk ikke sove.. Så jeg satt å kikket på soloppgangen, noe som er det vakreste jeg har sett på lenge! Plutselig fikk jeg øye på to fugler som også tittet på den vakre soloppgangen mens de satt å holdt rundt hverandre. Hvis du klikker på bildet, ser du det større! Tok mange bilder av dem, de satt der kjempe lenge! Fin utsikt fra soverommet!

Huset er veldig fint, utrolig koselig! Det er vist veldig vanlig med fliser og teppegulv over alt. Tøfler var en av de føste tingene jeg kjøpte meg, siden gulvene er kalde! Deler hus med tre andre gutter som også er fra Norge. To av dem studrer det samme som meg, mens han siste studerer IT-et eller annet.

Dusj som lyser

2011-02-13T14:45:00.001-08:00

Her er vårt nyeste innkjøp til leiligheten! Den blir grønn om vannet er kaldt, blå når det er normal god tempratur og rød hvis det blir for varm! Så nå har jeg begynt å dusje i mørket! En helt ny opplevelse, skikkelig stemmningsfult! Bildet er tatt av kjæresten min, som har fått opp interessen for foto etter at jeg lærte han grunnleggende teknikker!

Babyshower

2011-02-06T05:33:00.000-08:00

I går var jeg med å arrangere min aller første babyshower for en barndomsvenninne. Dette er ikke så vanlig å feire i Norge, men noe som absolutt bør innføres for fullt. Man spiser kake, leker, og rett og slett dusjer den kommende babyen i gaver. Vi arrangerte quiz, gjett-sjokoladen-i-bleia-lek, skrev i en minnebok til babyen og det hele endte opp med at jeg holdt en to timers fotoshoot. Kjempe koselig dag!

Vi lagde også en bleiekake, slik ble den. Hvis du også fikk lyst til å prøve det, kan du lære det på videoen under.

New Yorker

2011-02-03T04:44:00.000-08:00

Dette er virkelig den beste klesbutikken jeg noen gang har vært borti. Den er moteriktig, stor og rimelig. Den finnes i de fleste land, bare ikke i Norge. Dette bildet er tatt i Praha.

Solnedgang

2011-01-31T07:34:00.000-08:00

Ny hobby

2011-01-24T13:29:00.001-08:00

Vinterens mange motiver

2011-01-20T10:41:00.001-08:00

Gullfisken min

2011-01-12T11:15:00.000-08:00

Gikk i dyrebutikken og la merke til en liten fisk som jeg aldri har sett maken til! En gullfisk, i GULL! Jeg klarte ikke slutte å tenke på den søte lille krabaten. Noen dager senere dro tilbake og fant ut at jeg bare måtte ha den! Så nå koser den seg i det nye akvariumet mitt!

Tenker du å ta lappen?

2011-01-08T03:45:00.000-08:00

Etter langt om lenge var det endelig min tur til å legge det rosa plastkortet i lommeboken! Jeg oppdaget en fantastisk kjøreskole som heter Soria Moria! Etter å ha vært borti forskjellige skoler, både i Oslo og Trondheim, var jeg overlykkelig over å begynne der! De var utrolig dyktige, og lærte rekordmye på bare få dager! Annbefaler alle som skal ta lappen å ta turen dit! Virkelig! Gå inn på www.soriaskole.no eller kontakt kjørelærer Johnny på 91 72 89 77!

Kanskje du også ender opp med å få så fine roser etter alt strevet?

Ikke lenge til avreise

2011-01-08T03:34:00.000-08:00

Jeg flytter til Australia i midten av februar for å fullføre bachelorgraden min! Spenningen stiger og begynner å kjenne rare følelser i kroppen! Visum, hus og billett er i boks, så nå er det bare å telle ned dagene!

Det finnes håp!

2011-01-06T10:20:00.000-08:00

Han ble kjendis over natten med denne videoen! Sjekk ut linken: http://filter.start.no/nettnytt/7522

✯ Godt nytt år!! ✯

2010-12-31T06:16:00.001-08:00

Jul

2010-12-21T11:47:00.000-08:00

Tenk at juleaften nærmer seg med stormskritt. Dagen mange gleder seg til! God mat, og glede skal spres.

Sender også selvfølgelig en varm tanke til de som ikke har det så godt den dagen. Mange barn gruer seg til julekvelden hvor foreldre skal tylle i seg alt for store mengder alkohol, så de ikke kjenner dem igjen. Eldre sitter ensomme i leilighetene sine, og de fattige som sitter ute i kulden. Julen får en til å tenke. Tenke på hvor godt vi har det. Hører nordmenn rundt meg klage på at julen er et mas med gavestyr og de vondt i magen pga overspising av fet mat. Da tenker jeg inni meg at de virkelig må ha et bra liv, hvis de fakisk kan klage på slike ting! Tenk på alle de millionene av mennesker som ønske de kunne klage på akkurat det samme!

I år har vi prøvd ut en anderledes adventskalender, som jeg hadde da jeg var liten. Man pakker opp en liten figur hver dag, som man plasserer på et stort julebilde. Kjempe koselig!

Har også vært så heldig å få en fin pakkekalender av kjæresten min. Nå har julevasken blitt tatt, julegardiner strøket og hengt opp. Nisser titter frem fra kriker og kroker. Julen er fantastisk!!

GOD JUL & GODT NYTT ÅR!!

Vinterkos

2010-12-20T16:32:00.001-08:00

Mye man kan finne på med et kamera og en solnedgang!

Får deg til å tenke..

2010-12-16T17:40:00.000-08:00

Leste en utrolig bra artikkel om det å være bak rattet, her er en link: http://studvest.no/meninger/kommentar/obs-barn-i-bilen

En søt og morsom snutt

2010-12-10T15:20:00.000-08:00

En tannblekning som funker!

2010-12-04T09:31:00.001-08:00

Vil annbefale alle som vil teste ut hjemmetannblekning å prøve Dentaworks! For ca 500 kr kan du få fine hvite tenner uten å bruke mange tusen! Det eneste er at man må ta tiden til hjelp og bruke den omtrent hver dag! Fikk masse komplimenter etter jeg hadde prøvd en runde med det! Hadde ikke spesielt missfargede tenner fra før, så trodde ikke jeg skulle se noe forskjell, men der tok jeg feil!
En venninne fortalte meg at en hun kjente testet blekingen kun på tenne oppe, og det ble stor forskjell da hun sammenlignet tennene til slutt!

Til alle dere som vil se brune ut, uten å se ut som en rosin til slutt

2010-12-04T09:14:00.000-08:00

Her er den absolutt beste selvbruningskremen jeg har testet ut! Har lenge holdt meg til Dove summer glow, men den lukter veldig! Derfor har jeg lett etter en krem jeg kan smøre på om morgenen og ha på hele dagen uten plagsom lukt! Aco Sunkissed bodylotion er utrolig lett å påføre og gir ikke skjoller - Hverfall ikke som jeg har opplevd! Annbefaler den virkelig!!

Har et tips til dere som sliter med skjoller etter selvbruningskrem; Skrubb huden godt først og bruk dusjolje istedet for såpe ;)

Det er merkelig det der med at vi lyse vil se mørke ut og mørke vil se lyse ut! Da jeg var i India lette jeg etter solkrem, men der fantes det kun blekningskremer, hvor enn jeg gikk! Solkrem fantes rett og slett ikke! Utrolig komisk!

Criss Angel på tv!!

2010-11-25T14:15:00.000-08:00

Nå har den nye kanalen Max klart å få Criss Angel´s Mind freak til norsk tv!! For de som ikke vet hvem han er, er han en verdenskjent illusjonist, som er utrolig dyktig!! Har sett på youtubeklipp i årevis, og nå kan jeg endelig se denne fantastiske skapningen på tv! Sjekk programmet ut, du vil ikke tro dine egne øyne!!

Gleder meg!!

2010-11-18T07:49:00.000-08:00

Snart er snowboardsesongen her igjen, og det skal jeg utnytte til det fulle før jeg reiser til Australia i starten av februar! Har stått på snowboard i ca 3 år og stortrives! Har alltid stått på slalåm, og var skeptisk til snowboard! Hvis du også føler det slik, prøv det! Det er mye større utfordring enn slalåm, og det er det som gjør det hele så spennende! Utfordringer er alltid gøy!

48-timers stunt

2010-11-06T17:09:00.000-07:00

I helgen har jeg deltatt på et 48-timers stunt. Det vil si at jeg har 48 timer på å filme, klippe og sende inn en kortfilm på rundt 3-5 minutter. Årets oppgave ble avslørt nøyaktig kl 12 på fredag, også må den sendes inn innen søndag kl 12! Det er også noen regler som må følges. Man må for eksempel ha med dagens avis, som et bevis på at det har blitt filmet mellom 5-7. November. Årets tema er "medmenneskelighet".

Her er mitt bidrag: http://www.videomarathon.tv/video/886054/medmenneskelighet

Testing av mitt nye kamera!

2010-11-04T05:40:00.001-07:00

Har laget en liten søt kortfilm, som egentlig ikke har noe mål og mening! Alt er tatt på sparket, og her er resultatet:

En skikkelig tankevekker!

2010-11-03T11:47:00.000-07:00

Synes alle skal ta noen minutter av sitt liv på å lese denne fantastiske artikkelen magasinet,Dagbladet har skrevet.
For å se selve artikkelen og bilder se her: http://www.dagbladet.no/2010/01/26/magasinet/ensomhet/familie/dod/10105099/

DEN USYNLIGE
Han kom syklende på sin DBS ned Bentsebrugata, Oslo. Ingen visste hvor han hadde vært eller hvor han skulle, eller om han lette etter noen. Det eneste vi vet, er at mannen syklet over brua denne torsdagen, 5. oktober, noen sekunder over to på dagen. Og Akerselva fløt som før og slik den alltid skal gjøre etter den dagen. Men for hjertet er livet enklere.

Det slår så lenge det kan.

Så stopper det.

Et vitne ser ham gå av sykkelen. I neste sekund segner han om. Syklisten er livløs. En mann i 50-åra ringer 112. Flere forbipasserende iler til. En kvinnelig lege starter livredning. Presser håndflata mot brystet hans. De kretser rundt ham. Hadde han vært bevisst der han ligger på fortauet, med ansiktet vendt mot himmelen, hadde han visst at han nok aldri før har hatt så mange mennesker rundt seg.

Trafikken ruller normalt forbi. Noen kikker bort, av ren nysgjerrighet, før de fortsetter dagen sin. Klokka 14.13 er ambulansen på stedet. Men mannen er allerede død. Ambulansen frakter ham til Ullevaal sykehus.

Det er et mysterium ved det hele. Politiet er ikke sikker på hvem som er død. For det finnes ikke ID på mannen, bare noen kontanter. Og et nøkkelknippe. En anonym mann, med en anonym jakke, en lite særpreget bukse. Det går enda en dag. Og en dag til. Ingen savnetmeldinger.

På det store sykehuset blir han liggende, gjemt bort på et rom. Den døde kroppen, tildekket.

Politiet leter i blinde. Kan nummeret på nøkkelen han bar på seg, gi noe svar? De søker i Triovings arkiver. Og får noe som likner et treff.

Polititjenestemannen Andreas Opstad går til en adresse. Og en til. Han går fra hus til hus. Men nøkkelen passer ikke. Det er på tredje forsøket, ut på dagen, 7. oktober, han står ved Nordkappgata 30. 1. etasje. En kommunal bygård. Opstad vrir om nøkkelen. Stiger inn.

Det er et trist syn som møter ham, et kaos, men han sier til seg selv: «bare utfør oppdraget; finn ut hvem denne mannen er!» I skuffer, i skap, søker han, i lang tid.

Til sist: «Jan Erik Fosshaug» står det på et brev.

Men hvem var du, egentlig? Hadde du noen? Det skal ta Magasinet 550 telefoner, en flere uker lang, tung reise ned i Oslos glemte verden, før vi nærmer oss noen svar.

Det er politiets mann på mistenkelige dødsfall, Knut Skjelvan, som nå gir oss det lille han har av fakta:

- Foreldrene er døde. Han var enebarn. Ingen andre gjenlevende slektninger er funnet. Vanligvis finnes det en eller annen. Men ikke her.

De gir opp. Jan Erik Fosshaug blir ett av 70 mennesker som Oslo kommune hvert år begraver på sin regning. Når det ikke finnes andre til å ta den.

Dødsannonsen står på trykk i Aftenposten 16. oktober.

«Jan Erik Fosshaug

født 22. august 1946, døde 5. oktober 2009.

På vegne av venner

Bisettes i Østre krematorium lille kapell torsdag 22. oktober 10.30»

På vegne av venner?

- Alle har vi en venn. Ingen er mutters alene, forklarer Margareth Eckbo i Oslo gravferdsetat for oss.

Kista står der, alene, ved enden av kirkegulvet. Lars og Svein fra begravelsesbyrået tenner lys.

- Om du har 100 millioner på bok og tusen liksom-venner...eller ingen penger, ingen venner... Det spiller ingen rolle for oss, sier Svein.

På en tralle kan folk legge fra seg blomster.

- Som regel ligger det litt når vi kommer.

Ikke i dag.

Presten Dag Iversen kommer inn døra.

- Nå, som ellers, tar vi avskjed på en verdig måte. Det har med min integritet og mitt livssyn å gjøre. Jeg kan si god jul og bare kaste på jorda. Men det skal ikke sluntres unna. Jeg har prøvd å spore opp noen som kan si noe om ham. Ingenting å hente. Hadde jeg hatt god tid kunne det kanskje ha kommet noen i dag. Men myndighetene har heller ikke funnet pårørende. Litt stusslig. Fellesskapsbånd så til de grader smadret. Og når døden kommer.... No feelings.

Der kommer organisten, han haster opp trappa. Setter seg ned på galleriet.

- Jeg tror vi skal åpne opp nå, sier Lars.

Ni minutter igjen. Ingen har kommet. Han står der med 25 program, ja i tilfelle det skulle komme noen. «Takk for deltagelsen» står det på baksiden.

Lars speider etter mennesker. Men kirkeklokkene ringer for Jan Erik Fosshaug nå. Lars lukker døra.

- Da blir det ingen her i dag. Litt vemodig. Ofte sitter jeg her, slik at presten har noen å snakke til.

Vi håper at en dør skal slå opp, at det skal komme en etternøler for å hedre Jan Erik Fosshaug, en som har stått fast i trafikken, en nevø, en gammel onkel som så dødsannonsen.

Men Jan Erik Fosshaug hviler alene. Organisten spiller opp, koristene kommunen har hyret, har stilt seg på galleriet, vi synger med, for Jan Erik Fosshaug.

«O bli hos meg! Nå er det aftentid

Og mørket stiger - dvel, o Herre blid!

Når annen hjelp blir støv og duger ei,

Du hjelpeløses hjelper, bli hos meg!»

Presten Dag Iversen ser ut over den tomme kirka.

- Vi er samlet her for å ta farvel med Jan Erik Fosshaug. Sammen vil vi overgi ham til Herren. Jan Erik Fosshaug er født 22. august 1946. Han døde for drøye to uker siden, 5. oktober 2009. Da Jan Erik Fosshaug døde, bodde han på Torshov, i kvartal 6. Vi har ikke mange minneord å bringe om ham her i dag. Vi er samlet i stillhet.

En ny salme, ved reisens slutt. Før Dag Iversen samler alt han har:

«Høsten har satt sine spor i naturen. Det er som om den er i ferd med å skjule noe som en gang var (...) Jeg har lyst å dele noen tanker om dette når vi nå tar avskjed med Jan Erik Fosshaug».

Han snakker til seg selv, og for Magasinet.

«Det er forløsende å erindre et mangfold av døde som deltakere i historiens gang. Det er en underforstått avtale mellom oss og tidligere slekter om å ikke glemme dem: De for tidlig døde, de som revolusjonerte eller reformerte, de anonyme hverdagsheltene, de som ofret alt. På en slik dag erindrer jeg de, ved egen eller andres hjelp, skjøvet ut av nettverk og fellesskap. Jeg oppfyller en form for avtale ved å erindre og fortelle. Det er fortellingen om alles plass i livets bok. Ingen levde forgjeves! Selv om de ble begravd i anonymitet, hånet som en ubetydelighet. Den levende erindring forhindrer at glemselens slør kaster seg over dem som døde for tidlig. Det er endelig forløsning i Guds erindring av oss alle. Der erindres vi evig. Ikke det minste går til grunne. Amen».

Presten griper snart spaden, fyller den med frisk jord fra et kar.

- Av jord er du kommet, til jord skal du bli, sier han.

Han dekorerer toppen av kisten med jorda.

- Ja..., sier presten idet han er ferdig. Han tusler ned fra alteret, forbi kista.

- Det er viktig for min egen del å gjøre det ordentlig. Walk the line.

Vanligvis bærer de kista ut foran kirka, inn i bilen, slik at de pårørende kan ta farvel.

- Men her... er jo ingen, sier Lars fra begravelsesbyrået.

Han som en gang la kong Olav ned i kista og som man skulle tro var blasert i forhold til død, folder hendene.

- Dette gir meg noen tankevekkere.

Jan Erik Fosshaug blir trillet ut bakveien, gjennom kjølerommet, ut i en garasje. Inn i bilen. Dørene igjen.

Så legger begravelsesbilen ut på Jan Eriks siste reise, gjennom bylandskapet. Blinker inn til venstre, ned en slakk bakke. På krematoriet børster byråmannen jorda av kista, tar av blomstene, kaster dekorasjonen i en container der det ligger andre blomster kjøpt inn for å hylle døde. Det lukter roser og høst og endt liv.

- Da er jobben gjort. Da er det ovnene neste, sier byråmannen.

Alfaset krematorium, tre dager seinere.

Gjennom vinduene kommer den skarpe sola. Vi har utsikt til liv og død, gule blader som regner over gravlunden der borte.

Kista med Jan Erik Fosshaug blir skjøvet inn i ovnen klokka 11.02. Myk, dvask popmusikk på radioen. Ellers er det bare mekanikk. Og snart flammer. Opp igjennom pipa av krematoriet. På 72 minutter er det over.

I en industriell boks av stål ligger et liv i aske.

- Vi kjenner ikke historiene deres. Det er kanskje like greit, sier krematoriemannen stille.

- Men vår mann var nok en kraftig kar. Jeg kan kjenne det av vekta på urnen, sier han.

På en hylle av urner på Alfaset krematorium ligger den på vent. Men ingen skal melde seg for Jan Erik Fosshaug. Igjen, mens vi står der inne ved ovnene, slår det oss: Hvem i all verden var han egentlig?

Opplysningene fra Folkeregisteret er kalde og direkte:

«FOSSHAUG JAN ERIK

Det er ikke registrert ektefelle på denne person.

Det er ikke registrert barn på denne person.

Det er ikke registrert kjernefamilie på denne person.»

Vi ringer tilbake til politiets Knut Skjelvan.

- Som politi må vi stoppe et sted. Dette er et naturlig dødsfall. Hjertestans. Selv om jeg vet at du ønsker at dette skal være en krimsak.

- Nei, det er ikke som du tror. Vi ønsker å tegne et bilde av hvem Jan Erik Fosshaug var. Det kom ingen i begravelsen hans.

- Vel, vi har konstatert at han var enebarn. Folkeregisteret forsøkte å finne fjernere slektninger. Vi vil finne onkler, nieser, fettere. Over hele verden. Det gjøres manuelle søk. Men her fantes ingen.

Vi slår opp i telefonkatalogen. Ringer en Tom Fagernes, som bor i oppgangen til Jan Erik.

- Det er ingen som er døde her. Har du kommet riktig? Nordkappgata 30?

- Ja. Nordkappgata 30. Jan Erik Fosshaug het mannen.

- Jeg hakke peiling på hvem Fosshaug er. Det må ha vært lenge siden han bodde her.

- Nei, han har bodd der de siste sju åra.

- Det tror jeg ikke på. Hvordan døde han?

- Under en sykkeltur. Hjertet stoppet.

- Sykkel sa du? I 1. etasje bodde det en mann som syklet. En innesluttet én. Hvor gammel sa du han var?

- 63.

- Det er han! En som aldri snakket med noen. Jeg har ikke hørt stemmen hans engang. Han tok alltid sykkelen inn i leiligheten. En gang, ville jeg holde døra for ham. Men han skulle greie det selv.

- Hvordan var han?

- Han syklet bare. Hvor han havna vet jeg ikke. Det var vel ingen som brydde seg om det heller. Det er vel en skjebne. Prisen for å ville leve lenge, for å sitte igjen til slutt, det er ensomheten. Men du, nå skal jeg se en tennismatch på TV. Ha det.

Vi ringer Oslo kommune. En av 200 telefoner til ulike etater og instanser, i to bydeler. Bydelsadministrasjonen, boligkontoret, søknadskontoret helse, sosialetaten, byfogdembetet, bestillerenheten, husleiekontoret, trygdeboligkontoret, psykisk helsevern, bomiljø.

Du har Kirsten Stensholm, boligkonsulent.

- Jeg finner ikke noe. Jeg aner ikke hvem han er eller hvem han har vært. Vi har 2000 boliger her.

Vi kastes rundt i administrasjonen på Sagene.

- Snakk med Ide Hultkvist. Er det en som kan ha kjent ham, er det henne. Hun kjenner de enslige svalene. Hun jobbet på bomiljøtjenesten, i Nordkappgata.

- Fosshaug, Fosshaug. Det ringer ingen bjeller. Det er ikke spor etter ham. Dessverre. Helt ukjent for meg. Du vet, noen holder seg for seg selv, uten kontakt med verden. Så dør de i ensomhet.

Ingen vet hvem Jan Erik Fosshaug er, ingen vet hvordan han feiret sin siste bursdag, 22. august. Samfunnet har visket ham ut. Selv ikke på Joker-butikken som ligger 12 meter fra huset hans i Nordkappgata, har de hørt om noen Jan Erik.

Var det aldri noen som så ham sykle ned Torshov-gatene en vinterkveld, eller om somrene i den fineste T-skjorten han hadde? Var det aldri noen som la merke til ham der han tråklet Sandakerveien, opp Åsengata, inn Lammers gate, inn til høyre der, ved blomsterhandelen? Møtte han aldri noens blikk, fantes det ikke en sjel som en tirsdag i fjor en gang sa hei til ham på Joker-butikken? Gråt han av sinne, eller smilte han noen gang inni seg? Kunne han smake på den søte lykkefølelsen en aprildag, og lengtet han, i sitt stille sinn, etter en omfavnelse? Hadde han noen drømmer igjen? Lå han hjemme og så i taket og ventet på noen som skulle komme? Ringte det på døra hans, en loddselger eller en fra TV-aksjonen i det minste eller noen som bare ville bli venner med ham? Eller fikk han det han ønsket seg til jul i forfjor?

Vi vet ikke. Det er ingen som vet. Det er som å spørre; Alle de ensomme menneskene, hvor kommer de fra? Hvor hører de hjemme?

Vi vet ikke. Det eneste vi vet, er at klokkene ikke stoppet for ham da han døde.

Hvem eier huset hans? Boligbygg Oslo KF, viser eiendomsregisteret.

«Foretaket skal være et sosialt virkemiddel for å fremskaffe boliger til de målgrupper kommunen ønsker å tilgodese med boliger». Men 20 telefoner dit fører heller ikke fram.

Vi må ned i materien. Alvorlig langt ned. Til slutt, etter noen dagers søk, står vi ved Oslo kommunes byarkiv i Maridalsveien. Det imøtekommende personalet leter fram fødselsmeldingene først.

- Skal vi se ... guttebarn ... født august 1946. Du har flaks.

Hjertet banker idet mikrofilmen ruller over skjermen. 22. august. Rundt oss sitter andre og leter etter spor etter sin familie.

Der!

«Oslo kommunale fødehjem, Avdeling Krohgstøtten.

Et levende guttebarn født den 22.8 1946 klokka 10.40 i Oslo». «Er barnet født i eller utenfor ekteskap?» spør skjemaet. I ekteskap, svarer håndskriften.

Vi leser videre. «Farens navn: Bellander Foshaug. Bygningsarbeider hos ingeniør Ragnar Evensen, født 20.11 1899, bosatt i Feddersensgate 5. Morens navn Ragnhild, hustru, født 24.3 1907».

Fødselsmeldingen er underskrevet av jordmoren.

Fra kjelleren bærer de opp en ny skatt. Vi blir bedt om å ta på hvite hansker for å kunne bla. «Folketelling i Oslo den 3. november 1947». Vi sikter oss inn mot Feddersensgate 5. 1. etasje.

Det er her gjennombruddet skal komme. Vi blar i de skjøre, 60 år gamle papirene. Informasjonen på skjemaet forteller en historie om Jan Erik Fosshaug som verken politiet, Folkeregisteret eller presten har visst om. For under dette taket, i Feddersensgate 1. etasje, bor det ikke tre personer. Men fem.

Bellander Fosshaug. Mor Ragnhild. Men på linjene før Jan Erik står to andre navn. Jan Eriks to søstre. «Astrid» og «Synøve». De står oppført med fødselsdatoer og skole. I manntallsoppgaven kan man attpåtil lese at de ikke har varmtvannsbeholder, kjøleskap eller bad. Og leilighetens samlede gulvflate var 26 kvm. Husleien 24 kroner og 30 øre i måneden.

Vår research avdekker at Bellander har hatt to døtre fra tidligere ekteskap. Jan Erik har delt soverom med sine to halvsøstre.

Adresselistene for 1954 viser at Bellander Fosshaug har flyttet til Fjellgata. Han jobber hos malermester Brudevold. Men det er bare mor, far og Jan Erik som bor her nå, ifølge Folketellingen. Søstrene, nå 20 og 14 år, er der ikke.

Ved hjelp av fødselsdatoene sporer vi opp identiteten deres. De har begge nye etternavn, gifte. Den ene av Jan Eriks to halvsøsken døde i mai i år. Den andre bor på en adresse i Oslo.

Vi ringer Knut Skjelvan, politimannen, for å forelegge ham opplysningen.

- Vi ringer angående Fosshaug igjen. Du husker ham? Du har hevdet at han var enebarn.

- Ja.

- Det stemmer ikke.

- Nei?

- Han hadde to halvsøsken, hvorav den ene er i live. Hun bor på Bøler.

Helt stille i andre enden.

- Du verden ... Slikt hender.

Vi spør politiet om de vil varsle henne om at broren er død. Skjelvan sier han vil gjøre det.

Folketellingene for 1954 viser at Jan Erik begynte på skole ett år for seint, tre dager før han fyller åtte år. Å spore opp hvor han gikk på skole er en prøvelse i seg selv. Men ti dager seinere finner vi ham. Innskrevet ved Sofienberg skole, i 54/55.

På rad 9 på klasselista. Jan Erik Fosshaug. Vi slår nummeret til en Jan Fageraas, i den samme, rene gutteklassen.

- Husker du en Jan Erik Fosshaug, klassekamerat av deg? Du skjønner, han døde nylig og vi prøver å...

- Rart... Jeg burde ha husket ham. Men jeg kjenner ikke navnet. Men du, for å si det rett ut. Jeg er i Sveits. Bor her for tiden. Og sitter midt i et møte nå. Men lykke til.

Vi går videre på klasselista. Til Per Ivar Koppang:

- Det er så jævlig mye trafikk her. Snakk høyere! Men jeg gikk bare i 1. til 3. klasse på Sofienberg. For meg blir dette perifert. Det er 52 år siden.

Vi ringer til en Hans Richard Dalby.

- Jan... hvem sa du?

- Jan Erik Fosshaug.

- Jeg tror ikke han gikk i klassen min. Jeg husker jo noen av gutta. Odd. Svein Hauge. Egil Wold, og Kjell, han spilte jo på Vålerenga, og så har du Per Otto som endte på landslaget i håndball. Jan Erik ... Nå demrer det for meg. Jeg tror det var en som het det. Men han ... gikk bort, altså? Og det kom ingen i begravelsen, sa du? Det er ikke særlig koselig. Livet går ikke alltid som man håper og ønsker.

Vi går videre. Til Svein Roger Bauer:

- Du, jeg sitter med jobb opp etter øra. Men hva gjelder det? Jan Fredrik hvem? Aldri hørt navnet. Nesten så jeg tror at han er en som gikk der noen dager, før han forsvant igjen. Uff. Jeg har lest om sånne, som ikke har noen. Bare tanken på at ingen bryr seg om meg, gjør meg trist.

Gutta, hvor ble det av alle gutta? Hvor var det det butta? Hvor var det det egentlig butta? Jan Erik, ble han invitert i bryllup, eller i 50-årslaget til naboen, mon tro? Eller i det sagnomsuste gjenforenings-selskapet hvor alle til slutt ble fulle og mimret om glansperioden til morgengry?

Den siste medeleven vi oppsøker, er Svein Hauge. Ifølge klasselista bodde han i Fjellgata 53, et steinkast unna Jan Erik i Fjellgata 37. Er det en som bør vite, er det han.

- Han kan umulig ha gått der lenge. Det må ha skjedd noe. Uten at vi har rukket å registrere hvem han var.

- Finnes det et klassebilde?

- Et eller annet sted.

En time seinere ringer Hauge tilbake. Han har store nyheter.

«Jeg sitter her med et klassebilde. Sofienberg skole, 1954/55. Jeg tror det er Jan Erik som er på bildet. Jeg husker det nå. Ring meg tilbake».

Klassebildet kommer. «Vår mann, Jan Erik, står i annen rekke, nummer to fra høyre med stripete genser»

Vi leter oss fram. En lys, smilende gutt. Men på klasselista var det 28 navn, var det ikke? Bare 25 på bildet. Kan Hauge ha forvekslet det med en annen? Etter en times analyse: Sporet er falskt, gutten er en annen.

Men denne dagen skal saken ta en vending. I en bisetning sier dama på Byarkivet at hun i en fotnote har sett at Jan Erik var flyttet til Sarsgaten skole. Men Sarsgaten skole finnes ikke i noen arkiver.

Der. Det er som om brikken i puslespillet om Jan Erik Fosshaugs liv faller på plass. Det er en artikkel som gir oss svar. «Uhørte stemmer og glemte steder, fortellinger fra utviklingshemmedes historie»: «Bortgjemte og usynliggjorte (...) «Sinkene», som de lettere utviklingshemmede vanligvis ble kalt, ble plassert i egne klasser. I 1900 ble Sarsgaten og Ullevålsveien skoler opprettet for å huse disse klassene».

Som en Bjørneboes Jonas gikk han der kanskje, den bleke gutten med de kalde hendene, henvist til hjelpeskolen populært kalt «Iddioten».

«Allerede mens disse børn lå i sin moders liv, hadde Vårherre stukket ut deres stillmodige livsbane»

I 1967 skilles far Bellander og mor Ragnhild. To år seinere, 27. januar 1969, dør Bellander. Ragnhild gifter seg seinere på ny. Hun deler, ifølge Folkeregisteret, leilighet med sønnen i Frederik Haslunds gate fram til 1991, hvor de flytter.

Fram til hun dør 26. april 1992 bor hun med sønnen i Christian Michelsens gate i Oslo. Jan Erik bor så her i to år, fram til mai 1994. Det er nå han ender i Nordkappgata. Han bor i nummer 29 i åtte år. I 2002 flytter han over gata, til Nordkappgata 30.

Det er nå vi ringer Jan Eriks halvsøster. Stemmen i andre enden stopper oss halvveis ut i introduksjonen.

- Jeg kjenner ikke til Jan Erik Fosshaug. Har ikke hatt noe med ham å gjøre. Jeg tror ikke jeg hadde kjent han igjen på gata. Jeg vet selvfølgelig at jeg hadde en bror. Men jeg visste ikke at han var død.

Den 76 år gamle kvinnen, Inger Synnøve Sunde, forteller sin historie.

- Jeg skal si som sant er. Han kom på døra, det må være 30 år siden. Det var en del surr og rot. Jeg hadde små barn, og var nok engstelig. Vi ville ikke at barna skulle ha en onkel de var redd for. Derfor sa jeg: Jeg vil ikke se deg her på døra igjen.

- Hadde han problemer av noe slag?

- Jeg vet ikke hva det var. Men han ville ikke ta med seg livet som andre har med seg. Jeg skal ikke dømme, men jeg tror han aldri har jobbet. Knapt gått på skolen.

Men snart løper tankene hennes til scenene fra en barndom.

- Da han var liten passet jeg ham. Jeg var 12 år da han ble født. Jeg har vært mamma hele livet. Jeg har stelt min syke mann i 35 år. Samtidig har jeg jobbet hver dag fra jeg var 12 år. Jeg har gjort det samfunnet har forlangt av meg. Jeg vet også hvordan det er å få presten på døra. Sønnen min døde da han var ung.

Hun hadde ikke mer igjen å gi, sier hun.

- Jeg håper ikke du tror jeg er ufyselig. Jeg har tatt meg av mange begravelser opp igjennom. Jeg synes synd på Jan. Det å ikke ha noen. Bare å ha et navn og ingenting annet.

Kvinnen stopper. Så:

- Du ... Hvor er han begravd?

- Urnen skal legges ned på Østre gravlund. 23. november.

- Ja, før det blir for kaldt i jorda? Det er på Østre alle mine ligger. Sønnen min. Far. Kanskje jeg skulle kommet?

Hun sier hun snart må gå.

- Når jeg legger meg om kveldene er det de sorgfulle tingene jeg husker i livet. Ikke de lyse, gode. Men i kveld skal jeg gjøre et unntak. I kveld skal jeg tenke på det fine.

Vi ringer Arne Guttorm Pettersen, nok en nabo, i Nordkappgata 30.

- Det bodde ingen Jan Erik Fosshaug i denne oppgangen. Du hører hva jeg sier. Jeg har bodd her i 15 år.

Men etter noen minutter går det også opp et lys for ham.

- Å ja, Fosshaug... Gamlingen. En spesiell fyr! Veldig vanskelig å komme innpå.

Men han kan erindre noe nå. Det var en Bernt som hentet ham iblant. Han bor rett over Joker-butikken. Kjørte en svær gammel Volvo.

Vi ringer tilbake til Joker. Undres på om det kan være noen blant stamkundene ved navn Bernt, med en bil.

- Bernt Hagen? En eldre kar? Med hjerteproblemer? Han er innom butikken to-tre ganger i uka. Jeg skal gi ham beskjed om å ringe deg?

- Gjerne.

En torsdag morgen ringer de fra butikken. Bernt Hagen (60) snakker rolig inn i røret.

- Fosshaug, ja... Jeg kjente ham godt. Du vet, han var tilbakestående. Han var over 60 år. Men 10 år i hodet. Som et barn.

Vi spør om han vil ta imot besøk.

Et par timer seinere. Vi går opp trappa, i Bernt Hagens gård, Nordkappgata 29. Mannen ber oss sette oss ned.

- Vi var meget gode venner, vi. Han virket så grei. Stillferdig. Ikke noe tull. Jeg tok ham for det han var. Det var for jævlig så de rakka ned på'n. Gutta satt borte i parken og drakk, spurte om øl av han. De utnytta ham. Han var så snill, vet du. Ba de om en pils, fikk de en 100-lapp av ham. Han var svært ensom av og til. Han hadde ingen venner. Vel, han pleide å sykle til en kjøpmann, en vietnameser på Sagene. En periode drakk han også, for å få venner. Men han ble lei og dårlig. Og sluttet.

Bernt forteller at han i flere år bodde i samme gård som Jan Erik, tre etasjer over ham.

- Han hadde vanskelig for å fortelle. Men da han begynte å stole på meg, kom alt. Han snakket mye om den stakkars faren som datt ned en trapp, ødela hodet og døde. Han kunne sitte og terpe på det en hel dag. Jan Erik var slik... «Unnskyld at jeg er til». Han spurte aldri om noe. Jeg måtte hale ordene ut av ham.

Så kjørte de to ensomme sjelene ned motorveiene, i en Volvo 740, i dette skjebnefellesskap.

- Han var som lykkeligst da han satt på i bilen min. Men han var fryktelig nervøs av seg. Gjorde jeg et lite utslag med rattet, hoppa han til. Vi kjørte mye. Til Sverige, ned langs kysten.

- Stopp! kunne, Jan Erik si. Det kunne være en kirke, et rart bygg.

En dag hadde Jan Erik kommet med et forslag. Han var bestemt:

- Vi kjører til Solør.

Han visste knapt hvor det lå. Men de kjørte. Jan Erik skulle vise Bernt hvor han stammet fra. Ville forsøke å finne familie. De kjørte hele Finnskogen rundt, på de små, små veiene.

- Vi kjørte i to-tre dager. Det var nesten så vi aldri kom oss ut igjen. Men vi fant aldri ut hvor han kom fra.

Bernt snakker om sin Volvo 740, uten en rustflekk, fra 1986.

- Kjøring er medisinen min. Ved siden av dette...

Han trekker ut en skuff med 18 hjertemedisiner.

- Jeg har hatt tre hjerteinfarkt. Ett til nå så ... Og tre hjerneoperasjoner. Jeg var om bord i en stor tankbåt da den eksploderte ved Toloun, 1980. 40 mennesker om bord. Vi var fire som overlevde. Jeg lå tre år på sykehus.

En papegøye flakser rundt i den 29 kvadrat store leiligheten. Og en til.

- Jeg fortalte Jan Erik at jeg jobbet på tankbåt. Golfen. Japan. Amerika. Jan Erik forsto ikke slikt.

Men en gang sa han...

«Bernt, så spennende det må ha vært»

- Han hadde aldri noen jobb. Han sa han gikk på spesialskole i noen år. Jan Erik skjønte det nok, at han var tilbakestående. Ikke som andre. Men han nevnte det aldri. På utsida virket han ikke tilbakestående. Han snakket om at han hadde en dame i yngre dager, da han var rundt 18-20. Han viste meg et bilde av henne. Han så riktig så elegant ut selv. En kjekk mann. Men han var aldri borti damer så lenge jeg kjente ham. Men... han hadde mange modellbiler. En kopi av Elvis sin Cadillac. Og masse sykler, på stua, på kjøkkenet. Nei, jeg syns det er så rart at han er borte ...

Dagen før Jan Erik døde, hadde de jo vært på biltur. Nedover Sørlandet. Bernt sa til og med: «nå må du være forsiktig med syklinga ... »

Først etter begravelsen fikk Bernt vite om vennens dødsfall.

- Ellers hadde jeg selvfølgelig vært i kirka, sier han.

Bernt Hagen rister på hodet.

Han mener kommunen har forsømt Jan Erik.

- Jeg sa det til dem, boligetaten. «Nå bør dere hjelpe ham». Jan Erik kunne ikke stelle hjemme selv. Han var psykisk utviklingshemmet. De gjorde ingenting for ham. De burde reagert. Han kunne hatt et mer verdig liv. Det eneste kommunen gjorde, var å flytte ham over gata til et nytt hus. Jeg forsøkte å hjelpe, inviterte ham opp hit på julaftener, og vasket litt for ham. Men han kunne bli sint. Ville greie seg selv. Alle mennesker vil mestre noe.

Bernt tar ned et bilde fra veggen: «Vær trofast mot det beste i deg selv» står det.

Han setter seg på senga, kjæler med fuglene sine. Den ene setter seg på brystet hans.

- Jeg overtok dem av en som hadde mishandlet dem. De var uten fjær, engstelige. Nå er de så tamme. De kostet noen kroner. Men de er verdt det. Det er så mye selskap i dem.

Og det er som om han ikke vil at vi skal gå. Som om han vil holde oss der i noen minutter til. Brystet hans surkler, det er så mye som har samlet seg opp der av slim og minner.

- De sier man har ni liv. Da må jeg være i mitt ellevte. Jeg datt en gang om med hjerteinfarkt. Folk kom bare for å glane. Ingen hjalp. Slik er Oslo. Jeg vil ut av byen. Enn så lenge sitter jeg her. Bygger modellbåter. Hører på Beach Boys.

Siden blir vi stående utenfor Jan Erik Fosshaugs leilighet. De røde gardinene i Nordkappgata 30 er trukket for. Vi kommer til å tenke på sykkelen hans. Hvor har den funnet veien nå? 30 telefoner seinere. Der står den. Jan Erik Fosshaugs kjæreste eiendel, den som tok ham helt fram, til enden. En relativt ny DBS, kraftig bysykkel. Med et stort grønt smileyfjes foran. Samme bak. Den står i bakgården, under tak, på politihuset på Grønland, inne blant en haug av andre sykler som er dratt inn, sykler som har sine egne historier, sine egne liv, sine egen førere som de har mistet.

En mandag i enden av november. Halvsøsteren, støttet av datteren, går over den kalde gravlunden.

- Jeg har ikke sovet i natt, sier hun. Men hun har stelt håret hos frisøren.

- Jeg glemmer ikke helt.

Hun peker på brystet sitt.

- Noe beholder jeg her. Minner.

Idet vi rusler ned til Jan Erik Fosshaugs grav, gjennom løvet, gjennom regnet, henvender hun seg til datteren. «Der ligger far», peker hun. Hennes og Jan Eriks felles far.

- Døden ... Man vet aldri når den kommer. Skremmende, sier hun. Presten går foran, kappekledd, i sort, med en koffert. Vi stopper, ved veis ende.

- Vil noen av dere sette ned urnen? spør presten.

Halvsøsteren nikker. Snart senker hun urnen, som likner gull, men bare er av stål, hun firer den ned i dypet. Til slutt har hun bare det svarte båndet igjen, i hånda.

- Nå fikk jeg ikke sagt det jeg skulle si. Vi får ta det en annen gang, sier hun stille. Presten spar igjen jorda, en sju-åtte spadetak så er det gjort. Søsteren tar en plante, av høstens farger, ut av en plastpose. Med hendene planter hun den i jorda.

- Jeg trillet ham. Hadde ham med meg på skolen. Det er fælt at det skulle gå slik med Jan. Det er skammelig, ja skremmende at samfunnet ikke tar vare på de som faller. Men jeg tenker... man kan ikke ta seg av alle mennesker. Oslo er en stor by, selv om den er liten.

Men alle har plass i livets bok, sa de i kirka, og Jan Erik Fosshaug vil til evig tid være passasjer i Bernts bil, på søk etter røttene sine i skogen. Og selv om ingen vil savne ham langs veiene på Torshov på leit etter lykken på sykkelen, og selv om han ble begravd som en ubetydelighet, vil Jan Erik Fosshaugs navn og vesen alltid lyse opp. Hvis det som presten sa er sant, at ingen lever forgjeves.

Og snart vil menn med kjeledresser komme, de tømmer leiligheten hans etter de regler som er satt, de bærer ut modellbilen som forestilte Elvis sin Cadillac, tråsykkelen, esken med bildet som skal ligge der inne, av kjæresten han en gang hadde, de bærer ut alt sammen, tar det til et anlegg et sted og så blir det destruert og brent, og røyken siver opp, slik at de aller siste sporene etter Jan Erik Fosshaug blir borte, for alltid.•

Rareste auditionen jeg har sett på lenge

2010-10-29T16:02:00.001-07:00

Føler meg som et nytt menneske!!

2010-10-28T05:27:00.001-07:00

Nå har det gått en uke siden jeg lå på opprasjonsbordet og gruet meg til noen smertefulle dager! Nå begynner nesa å bli bedre, og det beste er at jeg kan puste igjen! Har vært tett i mange år, har vært "konstant forkjølet". Eller det har føltes sånn ut, lettere sagt! Nesa mi så litt humpete ut også, og nå er den helt rett! Det er sykt uvandt! Jeg fikk et hode inn i nesa da jeg spilte basket på videregående. Legen fikk ikke til å knekke den opp, siden den var vist knekt en gang før og var grodd skjevt!
Har et "før" bilde her, så dere kan se! Men en gang formen blir bedre, skal jeg få til et "etter"bilde også!

Gruer meg...

2010-10-18T12:22:00.000-07:00

For noen år siden knakk jeg nesen min for andre gang! Legen sier den ser ut som en S innvendig og jeg sliter veldig med å puste! For noen uker siden fikk jeg telefon om at jeg hadde fått time for opprasjon! Lurte litt på hvordan dette skulle foregå, og da kom jeg over dette bildet:

Det viser seg at han også knakk nesen på videregående, og tok samme opprasjon som det jeg skal....
Gruer meg!!

In the moment

2010-10-12T04:08:00.000-07:00

Fire små bilder fra min høst-hverdag:

Månen sniker seg igjennom skylaget

Fiksene til min mor! Jeg har planer om å kjøpe akvarie snart!

Høstsola skaper en naturlig fin balanse i ansiktet!

Har testet ut mitt nye vaffeljern og resultatet ble herlig!

En god gammel favoritt!

2010-10-10T00:06:00.000-07:00

Bli fadder du også!!

2010-10-04T13:07:00.001-07:00

I dag ble jeg Unicef-fadder, kun 200 kr i mnd kan jeg redde liv! For en fantastisk tanke! Jeg er Redd Barna-fadder fra før, og synes det er utrolig givende å vite at jeg er med å bridra til en bedre verden!

Ønsker alle en strålende dag!

2010-09-30T02:06:00.001-07:00

Gjør-noen-varm-dagen

2010-09-27T11:44:00.000-07:00

Lenge har jeg planlagt å gjøre noe for de som sitter på gata å tigger! Det er iskaldt å sitte ute i mange timer, og ingen fortjener å fryse, uansett om det er en rumener eller en narkoman! I fjord gikk jeg rundt å delte ut kaffekort, slik at de kunne få gratis varm kaffe! Nå har jeg tenkt å gå til innkjøp av en god del pledd, som jeg kan dele ut!
Jeg snakket med en uteligger om nettopp dette, men han sa det ikke var vits siden det bare ble frastjålet uanset! Men så lenge det kan varme og glede litt føler jeg det er verdt det. Og en som stjeler fra en som ikke har noe, kan tydeligvis ikke ha noe særlig selv!

Håper på at alle vil sette av en dag i sitt liv til å gjøre noen andre varme! Vil du bli med meg?

Høstkos

2010-09-20T14:18:00.001-07:00

Smoothie

2010-09-17T02:09:00.000-07:00

Fikk et spørsmål om jeg kunne meddele en smoothieoppskrift. Jeg drikker mye smoothie og det blir som regel frokosten min nesten hver dag. En sunn og god start på dagen. Her er den jeg pleier å lage:

*Eplejuice
*Jordbær yoghurt <- Gjør smoothien litt søtere enn å bruke naturell.
*1 Banan
*1 Kiwi
*Jordbær, frossen
*Blåbær, frossen
*Druer, stenfrie

Til frokost tar jeg også i litt frokostblanding eller havregryn i slik at den blir skikkelig mettende! Frokostblanding kan lett lage en rar smak, så sats på havregryn! Siden smoothien er kald, kan det ta litt tid å drikke den! Har du ikke tid om morgenen, skaff den en "to-go" kopp! Jeg har for eksempel brukt en stor kaffekopp fra narvesen! Men husk å se deg i speilet etterpå, for det kan synes i tennene at du har hatt smoothie til frokost!

Huff da

2010-09-16T03:15:00.000-07:00

Vær forsiktige så dere ikke gjør som meg.....

Knallbra sang!

2010-09-16T03:08:00.000-07:00

Jeg og to andre laget en musikkvideo for en gruppe som heter Bastian for noen år siden! Kom akkurat over en sang som vokalisten, Stian Fjellda,l har laget! Den er utrolig kul! Sjekk den ut her: http://www.warnermusic.no/2625/stian-fjelldal-habløs/

Nytt kamera!!

2010-09-15T13:23:00.000-07:00

Har kjøpt meg et herlig nytt kamera, som skal spille en stor rolle i mine neste kortfilmprosjekter! Får den om få dager, så er ufattelig spent!

Jobbe frivillig

2010-09-13T10:10:00.001-07:00

Min store drøm er å jobbe frivillig i Afrika med barn og kvinner! Det er mange barn der ute som trenger mat og kjærlighet! Det er ganske vanskelig å komme inn i dette yrket, siden det koster veldig mye og det er mye som skal til! Enten må man studere noe som inneholder en slik tur, eller jobbe som en gal for å tjene nok penger til både opphold og flybillett! Synd det skal være så vanskelig! Har kommet over noen få plasser hvor man ikke trenger å tenkte å fylle opp sparekontoen i forkant! Blandt annet har Røde kors ungdom et fantastisk opplegg, hvor de sender ut noen ungdomsdelegater til utvalgte land i noen måneder. MEN, da må man gjennomgå et internasjonalt grunnkurs som er rett over nyttår og hvis man blir plukket ut videre til å reise, skjer dette på høsten!
Si ifra hvis dere kommer opp med noen andre organisasjoner som hjelper oss til å hjelpe andre!

Swahili

2010-09-10T15:01:00.000-07:00

Sitter med min Ipod hver eneste dag og prøver å lære meg litt Swahili, men det er virkelig ikke lett! Om noen kommer over et Swahilikurs i Oslo, let me know!! Finner heller selvlærings-språkkurs på de forskjellige bokhandlene! Har funnet et bibliotek som har det, men det er dessverre i Trondheim.. Hm..

Hessdalsfenomenet

2010-09-10T14:30:00.001-07:00

Man hører stadig nytt om Hessdalsfenomenet, men ingen klarer å finne ut av hva i alle dager det kan være! Utallige teorier har oppstått, men ingen av de ser ut til å stemme! Jeg synes det er utrolig fasinerende og litt skummelt at det finnes noe slikt i Norge, som har blitt forsket på i 27 år uten hell! Kan det være noen som vil ha kontakt med oss fra en annen planet eller galakse? Mystisk!

Søker filmcrew

2010-09-10T05:18:00.000-07:00

Har en rekke kortfilmplaner og søker etter folk som er interesserte i å jobbe seg oppover i bransjen, både skuespillere og bak kamera.. Men hvor leter man? Det er så mange som søker det samme, men de er umulig å finne uten det sted å starte å lete! Selvom jeg er født og oppvokst i Oslo føler man seg alikavel lost. Alle kontaktene er igjen i Trondheim og da er det ikke lett å planlegge nye spennende prosjekter!

Hvis du sitter med samme følelsen som meg, send meg en mail!

Hva kan jeg gjøre?

2010-09-07T06:11:00.001-07:00

I går så jeg noe jeg absolutt ikke ville se. Et par kom innom jobben min. Mannen var stor og så streng ut, kona var tildekket med en heldekkende burka slik at øynene kun vistes. Hun holdt seg veldig i bakgrunnen og jeg merket at hun virket veldig nervøs. Hun kom nærmere meg for å si noe til mannen sin. Da kunne jeg skimte et sår over øverste del av nesen og en anntydning til en mørk ring under det ene øyet.

Der og da ble jeg lammet. Følte meg hjelpesløs. Ville selvfølgelig ikke tro det værste, men etter å ha hørt historier om at mye skjer blandt lukkede dører klarte jeg ikke legge bort tanken på at dette ikke var en som hadde falt i trappen. Har lest boken "Tusen strålende soler" av Khaled Hosseini, som handler om misshandling av kvinner i land de ikke har rett til å si ifra. De må bare leve med det og godta at det er sånn. Men hva kan man gjøre? Det er også mange norske kvinner som ikke tørr å si ifra.

Jeg har selv vært en av dem.

Fadderspladder

2010-09-05T13:48:00.001-07:00

Sjekk ut den hysterisk morsomme kortfilmen noen gode venner av meg har laget:

http://www.fadderspladder.no/

Back in buisness

2010-09-05T13:00:00.000-07:00

Hei! Etter en lang sommerpause skal jeg bli flinkere til å skrive litt her igjen! Kan jo begynne med å vise dere noe hysterisk morsomt jeg kom over! Little Britain fans kommer til å le seg ihjel hvertfall!

Sommerpause

2010-08-02T12:26:00.000-07:00

Har ikke rukket å skrive så mye i det siste! Mye har skjedd og mye har vært i tankene..

Håper alle har en fantastisk sommer!

Klem fra meg

Hekta på en helt fantastisk sang!

2010-07-19T02:40:00.001-07:00

Mockumentary

2010-07-15T15:53:00.000-07:00

Her kan dere se en Mockumentary, produksjonsselskapet Proskjetor, jeg er med i, skapte for en tid tilbake!

http://www.vimeo.com/6802391

God sommer!

2010-07-14T15:39:00.001-07:00

Utrolig fin intro!!

2010-07-05T15:49:00.001-07:00

Sommerjobb-bloggere!

2010-07-05T06:33:00.000-07:00

Mine to gode venner fra nord var så heldige å jobbe som sommerjobb-bloggere, og de drar over hele landet for å søke, lete og grave etter nyttig og spennende informasjon om sommerjobb!
Ta deg en titt, kanskje du får noen nyttige tips, eller vil fortelle dem om din sommerjobb?
http://blogg.deltidsjobb.no/

Har blitt helt hekta på....

2010-07-04T14:14:00.001-07:00

Is med lakris!! Det er så utrolig godt! Før fant jeg det bare i Sverige, men nå har de endelig kommet her i Norge også! Både som kuleis, pinne is og pakker fra Isbilen! NAM!

Produksjonsassistent

2010-07-01T14:16:00.000-07:00

I dag har jeg jobbet på settet for produksjonsselskapet One Big Happy Family! Vi spilte inn en reklamefilm for nugatti! Utrolig spennende og lærerikt, men også veldig varmt! Storkoste meg og gleder meg til flere oppdrag!

Noe alle burde!

2010-07-01T14:14:00.000-07:00

Her tar jeg turer titt og ofte med klær, sko og vekser jeg ikke har behov for lenger, og da vet jeg at andre kan ha glede av det!

Vil gjerne takke skuespillerene våre...

2010-06-25T03:09:00.000-07:00

... for å ha stilt opp med utallige timer i kulde, kaos, snøstorm, mas og venting! Det har vært en spennende produksjon vi endelig har avsluttet! Alt fra streikende kamera, dårlig vær, problemer med lysforholdene og sminkør som ikke dukket opp, har vi klart å endelig bli ferdig med kortfilmen "Livsgnist". Vi har kun litt fargekorrigering og lyd igjen!

Tusen takk, Robin, June og Marius!

Skummelt å våkne om dagen!

2010-06-25T03:02:00.001-07:00

Ikke en, men to ganger har jeg omtrent våknet til brannalarm og røyklukt! Første dagen viste det seg å brenne i blokka rett ved siden av her. Plutselig hørte vi sirener og da vi åpnet vinduet strømmet en sterk røyklukt inn. Førtst trodde vi det var i blokka her og ble livredde. Vi løp ut og der sto første etajse i naboblokka i full fyr. 3 ble sendt til sykehus!

En mann løp rundt i det iskalde regnet i bare en morgenkåpe, så jeg løp opp å hentet sokker og slippers til han. To dager senere hører vi nok en sterk alarm og like etter blålys. Da var det noe som hadde skjedd på blokka rett ovenfor denne. Vi fant aldri ut hva det var, men det var et skikkelig kaos der borte!

Vil du få tårer i øynene?

2010-06-12T11:56:00.001-07:00

Da må du ta en titt på denne nydelige videoen! Ble helt rørt da jeg kom over den.

Snart forlater jeg Barteby.....

2010-06-12T02:05:00.000-07:00

Det er bare noen uker igjen, noe som er utrolig trist! Har blitt så glad i byen og alle de herlige menneskene jeg har blitt kjent med gjennom nesten to år! Blir rart å flytte tilbake til Oslo igjen! Er litt i tvil på hva som skjer videre i livet mitt! Har søkt på noen skoler, ellers tenkte jeg å jobbe litt! Gruer meg til å slutte på skolen! Har hatt to helt fantastiske år der, og kunne gjerne tenkt meg å starte på to nye! Annbefaler alle filmintresserte å søke på filmlinja på NKF!

Smakebiter fra filmen "Livsgnist"

2010-06-06T03:18:00.000-07:00

På mandag er det deadline, og det blir kinovisning i løpet av uka! Vi har litt igjen så krysser fingrene for at vi blir ferdige i tide! Så at regissøren vår, Stina H. Dahl hadde lagt ut noen bilder fra filmen på twitter, så tenkte jeg skulle dele dem med dere også!

Har testet modell-yrket!

2010-06-05T15:52:00.000-07:00

Har stått modell for en venninne av meg ved navn Aino-Anette Søreng! Utrolig dyktig jente altså!
Her er adressen til bloggen hennes! http://ainoanette.blogspot.com/

Endelig ferdig med innspillingen!

2010-06-02T14:22:00.000-07:00

Etter dag 11, eller skal jeg si natt(?) er jeg helt utslitt og det har resultert til at jeg har blitt skikkelig syk! Har presset meg litt for hardt og kroppen sa ifra for noen dager siden, men vi måtte jo fullføre og nå er jeg sengeliggende! Vi filmet fra kl 22 til ca 03.30 i natt, og det ble ikke mørkt! Vi trengte mørket så inderlig, men nå går det jo mot lysere tider så det er ikke bra! Har spillt inn flere scener i mørket, så blir spennende å se hva vi kan gjøre med det problemet... Annbefaler ingen å spille inn en vanskelig scene med feber! Det var hardt, rett og slett! Men er glad vi er ferdig nå, og kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å savne innspillingen om noen uker, og vil ta opp mer!

Lange netter

2010-05-28T17:13:00.001-07:00

Planen var å spille inn filmen på 5 dager, og i neste uke skal jeg skrive dagsplan for dag 11!! Det har snødd, regnet, eller blitt alt for fort lyst, så vi har måttet avbryte gang på gang! Men vi holder motet oppe, og koser oss på sett til tross før trøtthet og kulde! Her er noen smakebilter av hva jeg har drevet med de siste, hm ja 10 dagene?

Se der du?

2010-05-22T14:32:00.001-07:00

Kjæresten min surfet litt på internett, og plutselig kom det en artikkel om meg opp! Artig!
http://www.adressa.no/kultur/film/kosmorama/article1455439.ece

Sirius - Uten tvil best!

2010-05-22T14:19:00.000-07:00

Har ikke sett noe særlig på Norske talenter, men fialen måtte jeg bare få med meg! Fikk helt grøssninger når Kristian Rønnig kom ut på scenen å leverte noe av det beste som har vært på Norsk tv! Så da var det opp med mobilen for å stemme, og neimen så vant han hele greia! Har kun stemt tre ganger i mitt liv når det kommer til slike programmer! Det var Kurt Nilsen i Idol, Alexander Rybak i den Norske melodi grand prix finalen, og nå Kristian! Ikke dårlig det?

Old time favourite

2010-05-22T07:07:00.001-07:00

Får helt grøssninger av denne teksten! Tror det er en av de sterkeste sangtekstene som er skrevet i mine øyne! Utrolig vakker sang, med et trist budskap!

Nattfilming

2010-05-21T14:41:00.000-07:00

Nå har vi spilt inn 2/3 av filmen, en stor del har måttet avbrytes pga regn og at det beygnte å lysne på morgenen, samt fuglene våknet! Vi har noen scener som skal skytes i mørket, og siden det kun er mørkt mellom midnatt til ca kl 3 blir det noen lange netter på oss!
Har aldri opplevd å se en vakker solnedgang pluss en vakker soloppgang etter hverandre slik! Vi har vel vært i seng rundt halv 6 om morgenen, så lange netter må jeg si det blir! Til tross for kalde skuespillere og lite søvn har vi det utrolig fint på sett!

Hipp Hipp Hurra!!

2010-05-17T08:19:00.001-07:00

Gratulerer med dagen, Norge!

National film and television school

2010-05-15T05:03:00.000-07:00

Nå har jeg søkt på en utrolig bra filmskole i England på regilinjen! Bla. Regissøren til Harry Potter, Pretty Woman har gått der, pluss fotografen til Sex and the city og mange fler! Det skal vist være ganske vanskelig å komme inn, den er på lik linje som filmskolen i Lillehamer!
Krysser fingrene!

Dag 3 er over!

2010-05-12T16:35:00.000-07:00

Nå har vi spilt inn i tre dager.. Eller må si to, for den første dagen snødde det så mye at vi bare måtte avbryte! Det var iskaldt, og tykk snø som dalte ned! Så nå ligger vi litt etter skjema, men skal prøve å spille inn 3 scener i morgen! Det blir en lang dag! Jeg gikk ut døra halv 9 i dag tidlig og kom hjem halv 1 på natten! Slitsomt, men ufattelig gøy!

Våren er her

2010-05-08T02:24:00.000-07:00

Innspilling nærmer seg

2010-05-08T02:18:00.000-07:00

I dag skal vi ut på prøveopptak for å teste lyd, linser og diverse teknisk! På mandag braker det løs med klart sett kl 09.00! Vi skal ha en utescene, hvor to jogger samtidig som de har en dialog! Det skal også være en kjøring med kamera for å følge dem, og siden dollyskinnene ikke er lange nok, skal vi teste ut med at noen dytter en bil med meg og kamera i bagasjerommet! Spennende om vi får det til! Legger ved et bilde av mandagens location!

Manuset er snart klart!

2010-05-03T13:12:00.000-07:00

Da har jeg tenkt, skrevet, tenkt og skrevet litt til og kommet opp med førsteutkast av manus til filmen jeg har snakket litt om her, som hadde inspirasjon fra den fattige mannen jeg tilbringte lørdagskvelden med. Filmen har tittelen "Savnet fra gata" og handler om uteliggeren Johnny som prøver desperat å finne datteren sin, samt overleve det tøffe livet på gata.

Har sendt det rundt til produksjonsselskapet jeg er med i, (www.prosjektor.net) for å få innspill til vidreutvikling! Det blir spennende å få mitt aller første kortfilm-manus levende!

Spiser du ikke salami fordi det er for mye fett?

2010-05-02T03:46:00.001-07:00

Vi jenter tenker mye på kroppen nå som det går mot sommeren! Mange går på strenge dietter, og maten de er så glad i må man holde seg langt unna! Jeg fant ut en liten ting ang. salami som jeg ville dele her. Salami er veldig godt, men er på topplistene over "nei-pålegg" hvis man vil gå ned i vekt. Derfor fant jeg opp noe lurt! Fett smelter utrolig fort og derfor la jeg salamiskiven i mikroen i 10 sekunder. Fettet ble da flytende, og kunne helles rett i vasken! Salamien ble mye mindre og litt stivere, men like god!

Produksjonen er i full gang!

2010-05-01T14:14:00.000-07:00

Det er så utrolig spennende å lage film! Vi har vært veldig heldige så langt! Har fått ja fra de fleste vi har spurt om hjelp! Har blitt blandt annet sponset med masse mat, blomster, gjips og andre ting vi behøvde! Vaffel salget endte med 420 kr, så det var gøy!

Kjempe hyggelig at dere sender meg mail om tips og slikt, det er utrolig gøy å svare på! Viktig å hjelpe hverandre i denne bransjen!

Slik tjener man penger til filmproduksjonen!

2010-04-29T11:23:00.001-07:00

Når fond ikke støtter skoleproduksjoner må vi ty til andre måter å skaffe penger på! Ganske smart, hva?