I går så jeg noe jeg absolutt ikke ville se. Et par kom innom jobben min. Mannen var stor og så streng ut, kona var tildekket med en heldekkende burka slik at øynene kun vistes. Hun holdt seg veldig i bakgrunnen og jeg merket at hun virket veldig nervøs. Hun kom nærmere meg for å si noe til mannen sin. Da kunne jeg skimte et sår over øverste del av nesen og en anntydning til en mørk ring under det ene øyet.
Der og da ble jeg lammet. Følte meg hjelpesløs. Ville selvfølgelig ikke tro det værste, men etter å ha hørt historier om at mye skjer blandt lukkede dører klarte jeg ikke legge bort tanken på at dette ikke var en som hadde falt i trappen. Har lest boken "Tusen strålende soler" av Khaled Hosseini, som handler om misshandling av kvinner i land de ikke har rett til å si ifra. De må bare leve med det og godta at det er sånn. Men hva kan man gjøre? Det er også mange norske kvinner som ikke tørr å si ifra.
Jeg har selv vært en av dem.
